Fakkeltog...

...til minne om tragedien i Oslo og Utøya.

På mandag var det minnemarkering med fakkeltog på Bømlo.

Ikke tvil om at folk bryr seg om det forferdelige som har skjedd..

På øyen bor det i overkant av 11000 personer. På minnemarkeringen var det 2500 som møtte opp for å vise sin støtte til de pårørende og for å vise en viss person at dette som han har gjort ikke skal få knekke oss!

Det gjør meg stolt å være norsk når det er så tydelig at vi ikke med ondt vil fordrive ondt, men heller snu det andre kinnet til å stå sammen om kjærligheten som en hel nasjon..

Sammen er vi sterke!

Godt å være med på markeringen.

Få roet ned litt tanker.

Tanker har det vært mye av.

 Hvordan det er mulig av en person å være så kald og jævlig og gjøre alt dette grusomme.

Men mest av alt har tankene gått til dem som sitter igjen. Mistet en sønn eller datter. Eller sine foreldre. Til dem som måtte oppleve terror eller skyting..

Og til dem som sitter igjen med store spørsmål om hvordan en som dem var så glade i kunne utføre noe så forferdelig. Lure dem trill rundt og late som alt er normalt..

Jeg tror, heldigvis må jeg si, at det er noe vi som ikke har opplevd det aldri vil kunne sette oss inn i og forstå.  

Ett ordtak sier at tiden leger alle sår, men vil den det??

Noen vil aldri få tilbake det kjæreste dem har..

Møt hver dag med ett smil..

Vis dem du er glad i at du er det..

Gå aldri å legg deg uten å ha oppklart en krangel..  

En vet aldri hva morgendagen bringer..